Små grep for store endringer:
Mindre nytt: Den store endringen er kanskje først og fremst å gjøre mindre og færre endringer. Kan du beholde det kjøkkenet du har istedenfor å bytte det ut? Kanskje kan du gjøre mindre ting som gir mye av effekten, men med mindre materialbruk, avfall og kostnader, som å kun bytte frontene eller male? Kan du bytte trekk på sofaen istedenfor å kjøpe ny? Kan du leve med at ting ser litt slitte og brukte ut og ikke er siste modell så lenge de fungerer?
Planlegg for å ha ting lenge: God planlegging kan gjøre det enklere å ha ting lenge. Er tingene du kjøper slitesterke? Er de mulige å reparere? Vil de fungere og være til nytte i ulike livssituasjoner, for eksempel når du flytter til din neste bolig eller barna blir større? Kan man vaske og bytte trekket på sofaen eller slipe vekk en ripe i bordet hvis det skulle bli nødvendig?
Vedlikehold og reparer: Ta vare på tingene du har. Er du glad i håndarbeid eller snekring og liker å lage ting selv, så lær deg også hvordan du kan reparere tingene du allerede har. Vis frem en egenreparert ullgenser med samme stolthet som en nystrikket en. Vakre reparasjoner er også kunst!
Er du ikke typen som liker å gjøre ting selv, så finner du helt sikkert folk som kan hjelpe deg i lokalmiljøet. Å betale for reparasjoner lokalt fremfor nye varer fra land langt unna er bra for klima, natur og lokale arbeidsplasser.
Gjenbruk: Å kjøpe brukte ting reduserer både materialbruk, avfall og klimautslipp sammenlignet med å kjøpe nytt. Innsamling, istandsetting og salg av brukte ting kan også gi nye arbeidsplasser i lokalmiljøet.
Klesbytte og arving av tøy er også et godt alternativ til å kjøpe nytt. Ikke alle barn har søsken å arve fra eller gi klærne videre til, men det finnes kanskje andre muligheter i lokalmiljøet? Mange barnehager gir for eksempel foreldre mulighet til å levere inn klær barna deres er ferdige med, slik at foreldrene til mindre barn kan ta med seg brukt tøy gratis. Det er bra for både klima, natur og lommebok.
Resirkulering: Du vet sikkert at plast ikke skal kastes sammen med papir, at elektrisk avfall skal leveres til butikken eller egnet mottak, og at alt med pantemerke skal pantes. Men spør du om materialene er resirkulert når du kjøper nye produkter? Selv om vi kjøper mindre og kjøper brukt, må vi fortsatt kjøpe nye ting av og til. Når du kjøper produkter laget av helt eller delvis resirkulerte materialer, bidrar du til mindre klimautslipp og ressursforbruk enn ved å kjøpe et tilsvarende produkt av nye materialer. Du er også med på å skape etterspørsel etter sirkulære løsninger. Det hjelper ikke om alle leverer inn avfallet sitt til resirkulering hvis ikke noen kjøper de resirkulerte materialene. Som forbruker kan du være med på å skape fremtidens sirkulære løsninger ved rett og slett å velge resirkulerte produkter fremfor de som er laget av helt nye materialer der det er mulig.
Bruk klageretten: Du kan klage på en vare som går i stykker i opptil fem år, avhengig av hvor lenge det du har kjøpt er ment å vare ved vanlig bruk. Da sparer du penger – og hjelper miljøet! Hvis alle hadde brukt klageretten ville det blitt mindre lønnsomt å selge dårlige, lite holdbare ting. Da måtte produsentene økt kvaliteten og laget produkter som holdt lengre.